Hva vil medikamenter gjøre med deg?
Dette er kjemiske substanser som fordeles i hele kroppen, men hvis de er fettløselige vil de passere blod-hjernebarrieren og der binde seg til celler som påvirker deres funksjon. For det meste skjerpåvirkningen i overgangen mellom cellene (synapsene) der kjemiske stoffer skilles ut for å sende signaler videre til andre celler. Medikamentene kan der enten hindre nedbryting av signastoffene så de øker i mengde, ligne på naturlige stoffer og forsterke effekten, binde seg så naturlige stoffer ikke tas opp.
Hva vil du merke?
Enten blir du dempet / sløvere /trettere /hemmet, eller stimulert.
Dempende midler:
Sovemidler, angstdempende midler (Benzodiazepiner som Sobril, Vival, Rivotril, Imovane,) Disse er behagelige og fungere derfor også som rusmidler i større doser. Påvirker GABA-systemet. Også GHB er dempende lik med alkohol. I lav dose kan man miste hemninger av alle disse stoffene og derfor føle seg mer aktivert og løssluppen.
Andre dempende midler som benytter antihistamin-effekten som er en bieffekt ved mange medikamenter slik som de egentlige antihistamintablettene som er allergitabletter (Vallergan/alimemazin, Postafen mv.) og
Antipsykotika: Mest antihistamineffekt har Zyprexa(olansapin), Seroquel(Kvetiapin), Nozinan ++, stort sett alle disse midlene har en viss slik effekt.
I tillegg har antipsykotika en dempende effekt på hjerneaktiviteten: Man blir mindre aktivisert og dermed mindre hallusinasjoner, men gjerne også mer passiv, dempet og mange vil uttrykke det som at de blir mindre levende.
Antidepressiva, Mest antihistamineffekt har Tolvon og . Til en viss grad også SSRI som er de fleste/vanligste slik som Cipralex, Sertralin, Fluoxetin osv. Man blir ikke primært søvnig/sløv av disse midlene, men dempet emosjonelt. Mange blir emosjonelt «flate».
Ett middel: Wellbutrin har en viss stimulerende/aktiverende effekt, adrenalinlignende.
Smertestillende: Disse er naturlig nok også dempende. Noen virker sentralt, dvs. i hjernen som mottar smertesimpulsene. De oppfattes da mindre sterke og «uvesentlige». Alle er varianter eller etterligninger av morfin. Behagelig effekt, «likeglad»-sprøyte heter det og derfor egnet som rusmiddel.
Stimulerende midler:
Adrenalinlignende effekter med økt våkenhet, aktivitet, konsentrasjon. I psykiatrien mest aktuelt: Amfetamin og lignende stoffer, Ritalin eller Aduvanz/ Elvanse /Attentin. I store doser rusmiddel.
KONKLUSJON: Ingen medikamenter kan gjenskape en naturlig tilstand, men vil enten dempe eller stimulere. Forestillingen om at psykisk lidelse skyldes mangeltilstander av enkelte stoffer (aktuelle er dopamin, serotonin, GABA, noradrenalin) som man bare kan fylle på med er helt feilaktig av flere grunner:
– Vi vet ikke alt om hvilke signalsubstanser som er involvert i forskjellige sinnstilstander.
– Årsaken til sinnstilstander skyldes høyst sannsynlig aldri mangel på enkelte stoffer. Det man ser er heller konsekvensen av en prosess som er på et høyere plan- eg. et metafysisk plan.
– Medikamenter gir en generell og ikke spesifikk effekt og vil være tilstede i hele kroppen.
Skadelige effekter:
-Midlene vil ikke løse de egentlige årsakene som ofte er relasjonelle og kan også hindre pasienten i å finne ut av sin situasjon.
-Når angst eller depresjon signaliserer at noe ikke er som det skal være vil man hindres fra å finne ut av det hvis medikamenter blir «løsningen».
– Samtalebehandling er avhengig av at følelsene blir aktivisert. Medikamentbruk samtidig vil hindre dette. De vil også gi mindre motivasjon til endring da det blir lettere å fjerne det smertefulle med kjemiske stoffer.
Unntak: God indikasjon for antidepressiva er dyp depresjon der man ikke kommer i en reflekterende dialog med pasienten. Alternativ vil da gjerne være elektrosjokk (ECT)j
Antipsykotika har oftest en vesentlig plass hos de som plages av hallusinasjoner og andre tegn på aktiv psykose. Pasienten blir mer tilgjengelig og mindre mistenksom og man kan komme i dialog og fungere bedre.